Utenfor komfortsonen.

De fleste som kjenner meg , kjenner meg nok som en stille og litt innesluttet person. En som trenger kjenne litt p stemningen og atmosfren og forsikre seg om at hun er trygg p menneskene hun har rundt seg. Opp igjennom oppveksten p skolen satt jeg mest stille og rakk en sjelden gang opp hnden. Jeg var vel kanskje litt redd for svare feil og at klassekameratene skulle le av meg. Jeg var  ganske usikker i skolesammenheng, men jeg tok det igjen p andre arenaer, som turn, korps, friidrett og 4H. I aktiviteter jeg visste jeg var god p kunne jeg vre aktiv, der jeg visste jeg kunne hjelp andre. Jeg elsket ogs leke med smbarn.  Mamma var dagmamma for flere av smbarna som ikke fikk plass i barnehagen. S hver dag etter skolen lp jeg hjem for leke med barna fr de ble hentet av foreldrene. Jeg var ikke den som hang igjen etter skolen og var sosial med de andre elevene. Jeg hadde min egen agenda. Dette litt stille og innesluttede meg fulgte meg opp i videregende der jeg begynte p Tegning, form og farge. Jeg likte, og liker enda, utfolde meg kreativitet og tegne og male s her likte jeg meg godt. Det siste ret p videregende overrasket jeg alle p skolen og begynte si mine meninger, diskutere og si mot andre, noe jeg aldri hadde gjort fr. Jeg hadde ftt lappen p bil sommeren fr og flte at jeg hadde kontroll. Som pappa alltid sporte bde meg og ssteren min nr vi skulle ut kjre: Hva skal du ha? Kontroll!

Selvtilliten min vokste mye dette siste ret, kanskje fordi jeg stod p drterskelen til den store verden der ute. Jeg mtte ta det neste steget ut i verden og tenke p fremtiden. Jeg mtte ta et valg st p egne ben uten ha andre kjente rundt meg. Frem til n hadde jeg gtt p skole med venner jeg hadde gtt i barnehage og begynte i frste klasse med, venner jeg kjente godt og venner jeg har kontakt med enda. Valget videre falt p folkehyskole p Indery i Nord-Trndelag. Jeg tenke vel at skal jeg frst flytta fra mamma og pappa s skal jeg flytte langt. Det var den skolen som l lengst unna av de jeg ville g p. Her tvang jeg meg selv til vre litt mer pen enn det jeg selv var helt komfortabel med. Men det gikk bra det ogs, jeg fikk mange gode venner som fortsatt mtes en sjelden gang. 

Men selv gjennom disse prvelsene er jeg nok enda en litt stille og innesluttet person. Jeg har det bra innen for komfortsonen min og har en sjelden gang utfordret den. Jeg liker meg godt i kjente omgivelser selv om det er hyggelig reise ogs. Borte bra, men hjemme best er nok en god beskrivelse. Etter at jeg og min samboer flyttet til Oslo begynte jeg jobbe i samme barnehage som min han. Der trivdes jeg veldig godt og fikk fort tillit blandet, barn, foreldre og personal. Etter hvert fikk jeg ogs mulighet til jobbe som pedagogisk leder p en smbarnsavdeling. Der jobbet jeg i 11 r, tiden gr fort nr man jobber p lik rutine hver enste dag. Her lrte jeg veldig mye av min leder, Turi Longum. All re til henne som gav meg jobben og pushet meg fremover og stolte p at jobben jeg gjorde var bra. Det var opp og nedturer det var ett skritt og tre tilbake, men Turi hadde alltid de rette ordene p lager for f meg opp og frem. 

Takk Turi Longum, du er den beste. 

Men etter 11 r var det p tide og takke for seg i barnehagen av flere grunner jeg ikke kommer inn p her, men det var n p tide se etter nye muligheter, og strekke komfortsonen som jeg liker s godt, enda lenger. Jeg tok sats og satte meg p skolebenken igjen, heldigvis kun for ett r. Jeg tok Praktisk-pedagogisk utdanning i formgivning, kunst og hndverk, der jeg etter endt utdanning skulle kunne jobbe som faglrer i kunst og hndverk p skolen. Snakk om g utenfor komfortsonen, den ble rett og slett borte, n var alt og alle ukjent. N var jeg skikkelig p bortebane og var ndt til manne meg opp til prve nye ting. Jeg gikk all in. Etter at ungene hadde lagt seg hver kveld satte jeg meg p kontoret og fant frem PC, kompendier og bker. Jeg forbereder meg s godt jeg kunne til hver time og prvde s godt jeg kunne henge med. Det har vert et tft r med f timer til andre ting, som familie og sosial omgang med venner. Men avsluttet mye bedre enn jeg hadde forventet. Jeg var strlende fornyd med sluttkarakter og er utrolig stolt av meg selv som har gjennomfrt studiet. I ettertid vil jeg kanskje anbefale ta det p deltid. Det lagt opp veldig tett med arbeidskrav, oppgaver og praksis opp hverandre. Det er f lesedager s man m vre p hele tiden. For vre litt etterpklok, s hadde det kanskje vrt bedre ta det p deltid. Da kan man ogs jobbe 50% og kanskje ikke st helt p bar bakke etterp, slik som jeg gjr n.  

Komfortsonen har ftt seg en god strekk og n er det tid for strekke den enda lenger. Jeg jobber hardt med meg selv men ha troen p meg selv i jobbmarkedet. Jeg skal prve ikke g tilbake til den stille og innesluttede personen jeg tidligere har vrt. Jeg skal vre en utadvendt og trygg person og stole p meg selv om at det jeg ikke kan, kan jeg lre meg underveis. Ta de sjansene som kommer og gjre det beste jeg kan.

 


Her starter min nye reise med nye muligheter og ny lrdom. Jeg tar steget ut fra stammen og strekker meg mot nye utfordringer.


AK


#personlig #jobb #mot #stolpdegselv #tasjansen #skole #selvtillit

       

2 kommentarer

Stine Sophie Lundsrud

08.08.2017 kl.16:53

Du har en veldig fin historie som er viktig ta med seg videre i livet. Det former deg som person og kommer til hjelpe deg nr du opplever motgang.. Du har en veldig fin blogg og jeg nsker deg lykke til videre :) ha en fin dag!

annekristinanmarkrud

08.08.2017 kl.18:22

Stine Sophie Lundsrud: Tusen takk Stine Sophie. Det er i motgang man blir sterkere, er det ikke snn? Det gjelder vre bevisst og tenke positivt fremfor grave seg ned og tenke negative tanker. Se lsninger fremfor problemer. Takk igjen for vennlige ord :)

Skriv en ny kommentar

annekristinanmarkrud

annekristinanmarkrud

36, Vestre Slidre

Kategorier

Arkiv

hits